Jern i brønn og borevann

Jern i brønn og borevann

Jern (Fe) er et vanlig metall i jordsmonn, sedimenter og berggrunn. Når regn og smeltesnø siver gjennom og over jernholdig jordsmonn og stein, kan jern løses opp og sive ut i vannkilder. I noen tilfeller kan jern også stamme fra tæring og korrosjon av brønnvegger og vannledningsnett laget av jern eller stål. Akkurat som en metallbøtte med jerninnhold vil ruste når den utsettes for vann og oksygen, kan jernmineraler i vann bli til rust og lage rustflekker på blant annet kraner og klesvask.

Jern kan gi gode vekstvilkår for andre organismer
Jern i vann utgjør som regel ingen helserisiko. Jern er en del av kroppens hemoglobin og viktig for oksygentransport i blodet. Det meste av det vi trenger kommer fra maten vi spiser og ikke fra jernholdig vann. Kroppen absorberer lettere jern i mat enn fra vann.
Jern kan utgjøre en helserisiko dersom skadelige bakterier kommer til i brønnen eller i rørsystemet. Det finnes jernbakterier som er avhengige av jern for å vokse og formere seg. Under utvikling danner jernbakteriene blant annet biofilm, som er et ypperlig vekstmedie for andre sykdomsfremkallende bakterier. Hvis det er jern i vannet og det forblir ubehandlet, kan det derfor bli mer utfordrende å bli kvitt bakteriene.
Selv om jern i vann i verste tilfelle kan føre til sykdom ved oppblomstring av sykdomsfremkallende bakterier, vil først og fremst et høyere nivå av jern kun gi estetiske utfordringer.

Hvordan oppdage jern
Smak
Jern kan gi en metallisk smak på vannet og påvirke hvordan mat og annen drikke smaker.

Farge

• Jern i vann kan:
• Forårsake misfarging med gule, røde eller brune merker på service, klesvask og sanitærutstyr.
• Gi brunt/gult potetvann og svart farge på potetene.
• Sees som en gul, brunlig eller rødlig farge på vannet. Om du lar et vannglass stå etter tapping vil også jernet kunne felles ut. Jernet sees da som brune/rødlige (sorte hvis det også er mangan til stede) partikler i bunnen av glasset.

Lukt
Vannet kan få en vond lukt ved oppblomstring av skadelige bakterier som er avhengig av jern for å vokse og formere seg.

Blokkeringer
Jern kan forårsake tetting av brønner, pumper, sprinklere, oppvaskmaskiner mm.

Å teste for jern

• Gult/brunlig og rødfarget vann er ofte en god indikasjon på at vannet er jernholdig, men en vannprøve vil gi deg sikrere svar og også si noe om mengdeinnhold. I tillegg til å teste for jern, kan det være gunstig å samtidig teste for vannets hardhet, pH, alkalinitet og jernbakterier. En annen enklere test som kan gjøres hjemme på kjøkkenbenken er å tappe et glass med vann og la det stå over natten. Er det jern i vannet vil en kunne se jernpartikler i bunnen av glasset neste morgen. Jern felles nemlig ut i kontakt med oksygen. Drikkevannsforskriftens grenseverdi for jern er 0,2 mg Fe/l, men da et jerninnhold nær opp til 0,2 mg Fe/l i visse tilfeller vil kunne skape bruksmessige problemer, er det anbefalt at jerninnholdet generelt er under 0,1 mg Fe/l. Vi har flere erfaringer med at selv om vannprøver viser at mengden jern er under 0,2 mg har vannet fortsatt en gul/brun/rød farge og skaper bruksmessige problemer.  Å installere et rensesystem for jern vil også i disse tilfellene være gunstig.
• 

Vannrensing og kontroll på jernforekomst
Vannfilter systemer for husholdninger er den vanligste metoden for kontroll og regulering av jernnivå.
Avhengig av omstendigheter kan andre muligheter være:

• Bruke en annen vannkilde med lav forekomst av jern, som offentlig vann eller fra en annen brønn som får vanntilsig fra et område inneholdende lite jern.
• En ny brønn. NB! Det kan være vanskelig å vite jernforekomsten i en ny brønn. Brønner i naboområder kan gi en indikasjon, men her er det viktig å vite at jerninnhold i to nærliggende brønner kan være svært forskjellig.

Det finnes tre former for jern:

• Toverdig oppløst jern (Fe2+): Vannet er fargeløst når det kommer ut av kranen, men stående stille en stund, for eksempel i et glass, blir det rødt eller brunt. Denne typen forekommer oftest i oksygenfattig vann med høyt innhold av karbondioksid, som for eksempel i grunnvannskilder.
• Partikulært jern (Fe3+): Vannet er rødt eller gult når det kommer ut av kranen og en vil kunne se partikler i bunnen av et glass etter noen timer. Toverdig oppløst jern omdannes til partikulært jern når det kommer i kontakt med oksygen som ved tapping av vann i et vannglass (se over) der vannet er klart ved tapping, men etter en stund vil vannet i glasset få en rødlig/brunlig farge og senere felles ut. Siden denne formen er partikulær, kan den enkelt filtreres og fjernes.
• Organisk jern: Er vanligvis gult eller brunt, men kan være uten farge. Veldig grunne brønner eller brønner med mye tilsig av overflatevann har oftere et innhold av organisk jern, oftest i kompleksbindinger til humusmolekyler.

Vannrensing og behandling av toverdig oppløst jern og partikulært jern

• Et vannfilter som Eco FM jern og mangan filter fjerner effektivt både toverdig oppløst jern og partikulært jern- uansett verdier eller forbruk. Vannfilter systemet kobles til vanninntaket og renser vannet i hele husholdningen. Vannfilteret er enkelt å montere, vedlikeholde og skifte og gjør det derfor ideelt for hus og hytte.
• Et sediment/partikkel /grovfilter, karbonfilter eller et kalkfilter kan fjerne mindre mengder partikulært jern. Jernet vil, avhengig av nivå, raskt kunne tilstoppe et slikt vannfilter system. For best resultat over tid vil uansett ikke dette være den beste løsningen for rensing av jern. Et Eco Fm jern og mangan filter er uslåelig i å fjerne jern i vann.

NB! Bruker du et UV- anlegg for vannrensing vil utfelt jern i vannet kunne gjøre at systemet ikke renser godt nok. Jernpartiklene vil kunne skjerme for UV-strålene, og mikroorganismer vil dermed kunne passere gjennom anlegget. For at UV-anlegget skal virke optimalt anbefales det å montere et grovfilter og et jern/mangan vannfilter i forkant av UV-anlegget.

Vannrensing og behandling av organisk jern
Organisk jern og tanniner (organisk naturlig forekommende syre/garvesyre) og vannrensing kan være mer utfordrende. Dette er heldigvis ikke den vanligste formen for jern i bore/brønnvann. Organisk jern og tanniner kan senke hastigheten eller forhindre oksidasjon av jern slik at det ikke omformes til partikulært jern. Det er i partikulær form at jernet kan fjernes fra vannet. Er det høye nivåer av organisk jern og tanniner vil derfor vannfiltre kunne ha lavere effekt.

Mer om Jernbakterier
Jernbakterier er organismer som er avhengige av jern for å overleve. Spesielt komplekse bindinger av jern sammen med organisk materiale kan gi gode vekstforhold for jernbakterier. I utviklingsprosessen produserer bakteriene brunrøde rustknoller som kan skape korrosjon i ledningsnettet for drikkevann, og rødt eller brunt slim også kalt biofilm og jernslam.
Bakteriene er ikke farlige for mennesker, men kan gjøre et jernproblem verre og skape grobunn for andre sykdomsfremkallende bakterier. Organismene forekommer naturlig i overflatejord og høyt grunnvann, og de kan komme inn i brønnsystemet under konstruksjon eller reparasjon. Det samme kan andre sykdomsfremkallende organismer som for eksempel tarmbakterier. Er dette en utfordring er det viktig å iverksette tiltak som rensing av brønn og sikring av brønnområde. Det kan også være lurt å installere et drikkevannsfilter for å sikre trygt drikkevann.

Jeg har brønnvann- Burde jeg teste vannet for annet enn jern?
Ja. Både menneskelig aktivitet og naturlige fenomener som snøsmelting og kraftig regn, kan forurense brønnvann og forårsake kort- og/eller langtids helseplager. Å teste vannet er eneste sikre måten å finne ut av om vannet er forurenset og trenger behandling. Du kan smake, se eller lukte deg frem til noen av forurensingene, men de fleste er ikke merkbare for sansene. Du kan lese mer om analysering av vann ved bruk av sansene i denne artikkelen.

Det kan være gunstig med testing av:

• Koliforme bakterier/tarmbakterier årlig samt hvis du opplever forandring av smak, lukt eller utseende på vannet. Tilstedeværelse av koliforme bakterier kan gi en indikasjon på at du har sykdomsfremkallende bakterier i vannet.
• Nitrat hvert 2.år
• Arsenikk i alle fall en gang
• Bly i alle fall en gang. Brønnen og vannledningssystemet kan ha deler som inneholder bly. Blyet kan komme inn i drikkevannet.
• Mangan

Andre mindre vanlige forurensinger som kan forekomme i private brønnsystemer og som det kan være gunstig å teste for:

• Skadelige organiske kjemikalier hvis brønnen ligger nær en drivstoff- tank eller et kommersielt/ industrielt område.
• Kjemiske stoffer fra gjødsling, spesielt hvis brønnen er grunn og ligger i nærheten av en åker.
• Fluorid, spesielt hvis barn og tenåringer drikker vannet. For mye fluor i vannet kan være skadelig for tenner under utvikling.
• Kalk, som over tid vil gi skader på rørsystem og apparaturer.

Kilder:

https://www.health.state.mn.us/communities/environment/water/wells/waterquality/iron.html

https://www.ngu.no/grunnvanninorge/alt-om-grunnvann/grunnvannskvalitet/jern-og-mangan