TDS i drikkevann: Hva er det og hvilken filtermetode er best?

TDS, eller «Total Dissolved Solids» (totalt oppløste stoffer), refererer til mengden av oppløste uorganiske og organiske stoffer i vann. Disse stoffene kan inkludere mineraler, salter, tungmetaller og andre kjemiske forbindelser som enten er naturlig tilstede eller kommer fra forurensning. TDS måles vanligvis i milligram per liter (mg/L) eller parts per million (ppm). TDS er ikke et mål på om vannet er trygt å drikke eller ei.

Kort fortalt

TDS er mengden stoffer som er løst i vannet, og tallet sier ikke om vannet er trygt. Omvendt osmose (RO) er filtertypen som senker TDS i særlig grad. Keramiske filtre med kull, HP-filter og partikkelfilter renser vannet uten å endre TDS nevneverdig.

TDS-nivåer i drikkevann i Norge

Norsk drikkevann har som regel lavt TDS, ofte mellom 25 og 100 ppm, og dermed langt under nivået der smaken blir påvirket.

Drikkevann fra naturlige kilder inneholder vanligvis en viss mengde TDS i form av oppløste mineraler som kalsium og magnesium, som er gunstige for kroppen og som gir et godt og smakfullt vann. Et høyt TDS-nivå kan derimot påvirke smaken og kvaliteten negativt. Vann med høyt TDS kan smake bittert, salt eller metallisk. Verdens helseorganisasjon (WHO) har ingen helsebasert grenseverdi for TDS, men regner smaken som god under omtrent 600 mg/L og stadig mer ubehagelig over omtrent 1000 mg/L.

I Norge er drikkevannskvaliteten generelt svært god, med lave TDS-nivåer sammenlignet med mange andre land. Dette skyldes i stor grad Norges rene vannkilder, som innsjøer, elver og grunnvann. De viktigste bidragsyterne til TDS i norsk vann er naturlige mineraler som kalsium, magnesium og små mengder natrium. Lave nivåer er ikke noe helseproblem, men lokale variasjoner kan forekomme, spesielt i områder med brønnvann eller eldre rørledninger som kan tilføre flere oppløste stoffer. Det er derfor nyttig å følge med på TDS-nivået. I noen tilfeller kan det være aktuelt å installere et RO (omvendt osmose) vannfilter som bidrar til å senke TDS-nivået, spesielt i områder med salter i vannet. I områder med lave TDS-nivåer og uten salter i vannet vil et keramisk filter med kull være et godt valg.

Betydningen av RO-filter for TDS i drikkevannet

Omvendt osmose (RO) er svært effektivt til å senke TDS i vann. Systemene fjerner som regel over 90 % av de oppløste stoffene ved å presse vann gjennom en semipermeabel membran.

Omvendt osmose (RO) filtersystemer gir vann med et veldig lavt TDS-nivå. Et høyt TDS-nivå kan gi avleiringer i rør og apparater og gå ut over smaken, og med et RO-system kan du redusere begge deler. Ulempen med et slikt system (om du ikke velger et som tilsetter mineraler etter rensing) er at vannet blir totalt renset for gode mineraler som kalsium og magnesium, som ikke bare er viktige for helsen, men også for god smak på vannet. Noen RO-systemer, som direkteflyt-modellene, bruker strøm, mens tanksystemer som Pure Balance kan klare seg uten. RO-systemer leder også noe avfallsvann til avløp under renseprosessen, og det gjør metoden mer ressurskrevende enn mange andre filtertyper.

Betydningen av keramiske vannfiltre med kull for TDS i drikkevannet

Keramiske vannfiltre med kull senker ikke TDS i særlig grad. De fjerner bakterier, sedimenter, klor og organiske stoffer som påvirker lukt og smak, mens mineralene passerer.

Keramiske vannfiltre med aktivt kull i kjernen brukes ofte for å forbedre vannkvaliteten, spesielt i områder med moderat og lav TDS (de fleste husholdninger i Norge). Vanlig aktivt kull kan adsorbere noen oppløste stoffer, men det reduserer ikke TDS-nivået like mye som et RO-system. Med et slikt filter oppnås en høy vannkvalitet hvor viktige mineraler (en del av total TDS) passerer og bidrar til god smak på vannet.

Selv om keramiske filtre med kull gir rent vann og forbedrer smak og lukt, vil de altså ikke betydelig redusere TDS. For husholdninger med høy TDS i inntaksvannet (ofte da med salter i vannet) eller som krever svært lavt TDS-nivå, vil et RO-system være nødvendig, gjerne i en variant som tilsetter mineraler etter rensestadiet. En annen moderat løsning er å installere et keramisk filtersystem med et ekstra kullfilter der det aktive kullet er tilsatt medier som bidrar til å redusere enkelte oppløste stoffer (se HP-filter under). Les mer om renseteknologien i Eco Friendly-serien.

Betydningen av HP filter (spesialisert kullfilter med redox-legering og resinmedier) for TDS i drikkevannet

HP-filter senker ikke TDS i særlig grad. De fjerner klor, tungmetaller, PFAS og organiske kjemikalier, men ikke alle oppløste stoffer.

Våre HP kullfiltre kombinert med KDF redox-legering (oftest en blanding av kobber og sink) og resinmedier er utformet for å forbedre vannkvaliteten ved å fjerne forurensninger som klor, tungmetaller, PFAS og organiske kjemikalier. Disse kullfiltrene leveres alltid i et sammensatt system med også et keramisk element (se over) og gir derfor en høy filtreringsytelse.

Kullfiltre adsorberer kjemikalier som påvirker smak og lukt, mens redox-legeringen hjelper til med å redusere oksidasjon og metaller som jern og bly gjennom elektrokjemiske prosesser. Resinmedier, som ofte brukes i ionebytting, fanger blant annet opp kalsium- og magnesiumioner som forårsaker hardt vann (ved høyere nivåer og et ønske om kalkreduksjon anbefaler vi et spesialfilter for kalk). Selv om disse filtrene forbedrer vannkvaliteten på flere måter, reduserer de ikke TDS i betydelig grad, siden de hovedsakelig fjerner spesifikke ioner og forurensninger, men ikke alle oppløste stoffer. Ved høye nivåer av TDS og for en merkbar reduksjon i TDS er et RO-system mer effektivt. Les bloggartikkelen RO versus keramisk filter der vi sammenlikner disse to systemene. Hva du velger vil uansett være avhengig av flere faktorer som din vannkvalitet, bruk og økonomiske og miljømessige faktorer.

Betydningen av partikkelfilter for TDS i drikkevannet

Partikkelfilter har liten eller ingen effekt på TDS. De fjerner sediment, rust og sand, men ikke oppløste stoffer.

Et partikkelfilter, også kjent som grovfilter eller prefilter, er det første trinnet i mange vannfiltreringssystemer og er spesielt designet for å fjerne større partikler som sediment, rust, sand og smuss fra vannet. Det er effektivt til å forbedre den visuelle klarheten i vannet og beskytte de finere filtreringsstadiene fra skade. TDS består av mikroskopiske oppløste stoffer som ikke kan fanges opp av grovfilteret. Derfor er partikkelfilteret viktig som et forbehandlingssteg, men for å redusere høyere nivåer av TDS kreves det mer avanserte filtreringsmetoder som omvendt osmose (RO) eller spesialiserte karbonfiltre som vårt HP-filter.

Hvordan måle TDS-nivå i drikkevann

TDS-nivå i drikkevann kan enkelt måles med en TDS-måler, et digitalt instrument som gir en rask og nøyaktig avlesning. TDS-målere fungerer ved å måle vannets elektriske ledningsevne, som øker med mengden oppløste stoffer i vannet. For å bruke måleren dypper du sensoren i vannprøven, og apparatet viser TDS-verdien i milligram per liter (mg/L) eller parts per million (ppm). Disse enhetene er rimelige og enkle å bruke, noe som gjør de populære både for husholdninger og vannkvalitetskontroll. Alternativt kan test strips også benyttes.

Det finnes også laboratorietester som gir mer nøyaktige resultater, men for daglig overvåking er en TDS-måler eller strips tilstrekkelig for å følge med på nivået av oppløste stoffer. Hvis en slik måling over tid viser høye TDS-verdier, vil det være riktig å installere et RO filter system. Hvis måleresultatene er variable og mer i de lave nivåer, vil et keramisk filter med HP filter være et bedre alternativ. Hvis målinger viser salter i vannet, er det kun RO filtersystemer som kan fjerne dette.

Stoffer som inngår i TDS

TDS omfatter mineraler, salter og metaller som er løst i vannet. Vanlige stoffer som kan inngå i Total Dissolved Solids/TDS i drikkevann:

• Kalsium (Ca²⁺)
• Magnesium (Mg²⁺)
• Natrium (Na⁺)
• Kalium (K⁺)
• Karbonater (CO₃²⁻)
• Bikarbonater (HCO₃⁻)
• Sulfater (SO₄²⁻)
• Klorider (Cl⁻)
• Nitrater (NO₃⁻)
• Fluorider (F⁻)
• Fosfater (PO₄³⁻)
• Jern (Fe²⁺/Fe³⁺)
• Mangan (Mn²⁺)
• Bly (Pb²⁺)
• Kvikksølv (Hg²⁺)
• Kopper (Cu²⁺)
• Sink (Zn²⁺)
• Aluminium (Al³⁺)

Disse stoffene kan komme fra naturlige mineralforekomster, forurensning, rørledninger eller vannbehandlingsprosesser. TDS-nivået angir den totale mengden av disse oppløste stoffene, noe som kan påvirke både vannkvalitet og smak. En bredere laboratorietest vil gi svar på hvilke typer stoffer ditt drikkevann inneholder. Måleresultatet på en slik test kan variere blant annet etter grunnvannsendringer, værforhold og årstid.